onsdag 10. oktober 2007

A Mighty Heart (2007): Hvor mye forståelse kan man ha for sin manns kidnappere og drapsmenn?



Bra: Angelina Jolie, historien, menneskeligheten. Helt upolitisk
Dårlig: Litt dratt ut i midtpartiet
Av: UtelivsLøven

A mighty heart er drama-dokumentaren om bortføringen og halshuggingen av Wall Street Journal journalisten Daniel Pearl i Karachi, Pakistan i 2002. Boken, som nå har blitt filmatisert, er skrevet av Marianne Pearl (hans enke) i et forsøk på å fortelle deres sønn om faren han aldri møtte (hun var gravid i 6. måned da alt dette skjedde). Handlingen i filmen strekker seg over vel en måned fra han ble kidnappet 23.01.02, til en video av hans drap dukker opp 21.02.02.


Dette er en velspilt og interessant film om det tragiske drapet på en uskyldig journalist. I ettertid har vi fått innsikt i at det var personer i de innerste al-Qaeda sirklene som arrangerte og gjennomførte denne avskylige hendelsen. På mange måter var Daniel Pearl bare på feil sted til feil tid. Og det er dette vi får se i denne filmen også. Handlingen er hovedsakelig fortalt fra Mariannes perspektiv, og som seer får man ta del i hennes frustrasjon, redsel og sinne mot kidnapperne og fra det å ikke vite om mannen er i live.


I tillegg til å være spekket med gode rolleprestasjoner (Oscar rykter for Angelinas fortolkning av Marianne), får man her en informativ film som viser mange av hendelsene fra begynnelsen av 2002 på innsiden. Og DET er interessant.


Hvis jeg skulle kritisere filmen for noe, så må det være at den beveger seg treig i midtpartiet. Jeg merker jeg blir litt sliten av at de kjører frem og tilbake i bilene, uten at noen ting skjer. På den annen side kan jeg godt forestille meg at regissøren ønsker å skape denne fatiguen i midten, nettopp fordi det var slik det ble oppfattet av Marianne.


På vei ut av kinosalen så slår det meg hvilken enorm styrke og kjærlighet for sin mann Marianne har... Midt oppi alt som skjer mister hun ikke fatningen. Og, som hun sier selv, "terroristenes mål er å terrorisere. ved å ikke la oss terrorisere og miste fatningen, oppnår de ikke sitt mål". Selv etter at hun har blitt fortalt om den grusomme måten mannen hennes har blitt drept på, står hun frem på TV og prater om alle de pakistanske statsborgerene som blir bortført og henrettet hver måned. Ikke et ord om hat, desperasjon eller sinne. Det er dama si, Det!

les flere anmeldelser her!

Ingen kommentarer: