onsdag 10. oktober 2007

La vie en rose (2007): En utrolig filmprestasjon!



Bra: Autentisk, ekte, flott musikk. 2 sterke timer med essensen av å leve!
Dårlig: Ingen ting å trekke for
Av: UtelivsLøven

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne i omtalen av denne filmen. Fra ende til annen griper den tak i deg, og leder deg gjennom den ene flotte sangprestasjonen etter den andre. For Edith Piaf, den lille spurven, hadde en stemme som fikk alle til å stoppe med det de holdt på med og ble stående å lytte. Jeg er overbevist om at hun kunne ha stoppet generaler i krig, hvis hun var blitt gitt den sjansen.


Men, på tross av den beroligende effekten hun hadde på folk, hadde hun en stahet og raseri som stadig vekk fikk henne opp i de voldsomste situasjoner. OG for dem som kjente henne, var det nok slik: enten var man ekstremt tolererende og overbærende, og ble med på hennes påfunn, eller så fikk man henne langt opp i halsen uten mulighet for å svelge. 


I tillegg til å fortelle en vakker historie om et helt unikt menneske, får man her fantastiske skuespillerprestasjoner fra samtlige, vakre kulisser, og hjertevarmende sang. I over to timer sitter jeg og suger inn alt dette på kinoen, og ønsker at det aldri tar slutt! Edith Piaf lot ikke en eneste dag gå forbi uten å leve den fult ut, noe som denne filmen ikke levner tvil om. På minutter beveger hun seg fra ytterste desperasjon, til varmeste glede, før hun glir rett ned i desperasjonen. Og som seer klarer regissøren mesterlig å lede oss fra hver bølgetopp til bølgedal.


Oii for en flott film, tenker jeg, idet jeg forlater Gimle Kino. DETTE er noe jeg anbefaler alle (ihvertfall hvis du har et lite franskt ben i kroppen).

les flere anmeldelser her!

Ingen kommentarer: