Bra: Rob Schneider er ok til tider
Dårlig: Ganske forutsigbar handling. Få morsomme partier
Av: bruno
The Hot Chick ble inntatt i en krok på London Stanstead Airport en sen søndag kveld i påvente av en flyavgang den påfølgende morgenen. Min siviltilstand var derfor: trøtt, lei, kjedet meg og jeg var på utkikk etter noe lett og morsom underholdning som kunne fordrive litt av min tid. Valget falt på denne filmen. Jeg har kost meg helt opp til en firer med Rob Schneider filmer før (The Longest Yard), og hans rolle i 50 First Dates var også ganske latterfrembringende.
Uansett, denne gangen er det litt magi på gang, og sjelen hans bytter plass med sjelen til en heit blond cheerleader (som disser alle som ikke er kule og pene -- stereotypisk). Etter sjelebyttet er det selfølgelig masse forviklinger, sjelesøken, "jeg skal aldri være slem igjen", etc. Litt moro er det også.. Men ikke noe særlig. Og filmen trasker avgårde i et relativt normalt og forutsigbart tempo. Tilslutt får de sjelene sine tilbake og alle blir bedre mennesker som et resultat av denne forbyttingen. Blah, blah, blah...
Bruno sier: Nicht, nicht!
Les flere anmeldelser av Hot Chick (2002) her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar