søndag 6. januar 2008

Across the Universe (2007): Et visuelt og lydmessig eventyr som gjenskaper 60-tallet i en populær-kulturell drakt



Bra: Musikken, bildene, historien. Bringer tilbake filmteknikk og scenografi fra 60-tallet
Dårlig: Et par av scenene kunne gjerne ha vært gjort på en annen måte
Av: UtelivsLøven

Lukk øynene og se for deg 60-tallet slik det utspant seg i England og USA. Zoom in på en overklasse familie, en svart familie, college studenter fra priviligerte hjem, og en haug med anti-krigs-motstandere. Klarer du å se disse bildene foran deg? Bra, legg så ekstra mye farge på dem? Stiliser dem slik at det ikke er noen tvil hva de dreier seg om, og legg ekstra mye farger på? Lukk så ørene og gjør det samme. Tenk Beatles, Joe Cokcer, og musikken med de lette melodiene som omhandlet tunge emner på 60-tallet. Nå begynner du å nærme deg den gode opplevelsen denne filmen bringer.


Hovedfortellingen i Across the Universe er et romantisk kjærlighetsdrama mellom to personer fra ytterst forskjellige bakgrunner. Og handlingen utspiller seg i disse stiliserte, fargerike stereotype scenene fra 60-tallet. Men, ikke vær redd -- det blir ikke klisjeaktig av den grunnen. Det blir egentlig bare fint. Og man merker at man kanskje skulle ønske at man hadde levd litt på 60-tallet. Da var det ihvertfall politiske bevegelser det var verdt å engasjere seg i. Burde Amerika bombe det fredelige folket i Vietnam i over åtte år, med 55000 døde amerikanere og over en halv million med psykiske eller fysiske skader? Burde ikke svarte ha samme rettigheter som hvite?


Hovedrolleinnehaver Jim Sturgess (en ukjent Engelskmann som stort sett har vært i TV serier) gjør en glimrende rollefortolkning som Jude, og Evan Rachel Wood er en god Lucy, som, på tross av en hovedrolle, gjør svært lite ut av seg (slik at Jude får skinne mer). Mye av dialogen i filmen er sunget, og bygger hovedsakelig på beskrivende og kjente sangtekster fra perioden. Dette passer ikke for alle, men for dem som liker slike filmer kan nok denne fort bli en høydare for 2008. Det er mye symbolbruk i filmen, både visuelt og lyd-messig. Sangtekstene er satt opp mot handlig og bilde på en slik måte at gamle slagere man har hørt på i snart 50 år plutselig får en annen og dypere mening. Gled deg!



Jeg ble så inspirert etter filmen at jeg nå har skaffet soundtrack'en (som inneholder hele versjoner av sangene skuespillerne i filmen synger). Du forlater kinosalen mens du nynner på Hey Jude, Lucy in the Sky, I am the Walrus, Strawberry Fields Forever etc.


I filmen er det en liten cameo med Salma Hayek, Joe Cocker, og Bono. Så nå får du se om du kan kjenne dem igjen :)


En helt annen ting: det er altfor varmt på Saga 6!!! Det er sånn at du ikke får lyst til å gå på kino.

Les flere anmeldelser av Across the Universe (2007) her!

Ingen kommentarer: