Den som frykter ulven (2004): Makkverk

Bra: Filmen er heldigvis ganske kort
Dårlig: Svake skuespillere, tynn story
Av: Joachim

Dette er et ordentlig makkverk av en norsk spenningsfilm som man kan styre langt unna.

Uengasjerende skuespillere (spesielt Kristoffer Joner gjør en av sine aller svakeste roller), tynn story, tilgjort dialog - i det hele tatt ganske så dårlig håndverk!


Har egentlig ikke så lyst til å skrive en lang kritisk anmeldelse av Den som Frykter Ulven merker jeg, da blir jeg bare i dårlig humør. Jeg nøyer meg med å si at det de siste årene er laget langt bedre norske spenningsfilmer enn denne, og du blir rimelig sikkert skuffet om du likevel skulle slumpe til å se denne på TV eller av en eller annen grunn kommer hjem til en venninne som har leid denne for kvelden...

Pføøy.

Les flere anmeldelser av Den som frykter ulven (2004) her!

No End in Sight (2007): Innsiktsfull og engasjerende Irak dokumentar

Bra: Belyser krigen bra, intervjuene elegant vevd inn
Dårlig: Liberalt standpunkt, med et standpunkt må jo en dokumentar ta for å engasjere mener jeg
Av: Joachim

No end in sight er en dokumentar laget av Charles Ferguson som handler om USAs deltagelse i Irak krigen. Den kommbinerer intervjuer med en rekke viktige aktører samt bilder fra slagmarken. 

Filmens hensikt er definitivt å belyse USAs inkompetanse i planlegging og gjennomføring av krigen i Irak. Så det er definitivt en liberal vinkling, der Bush, Rumsfeld, Wolfowitz, Bremer & co. kritiseres fra alle bauger og kanter. Dessverre har ikke filmskaper Ferguson klart å få disse viktigste aktørene til å la seg intervjue (slettes ikke overraskende), og det står gang på gang "...refused to be interview for this film" hvorpå publikum kan humre litt hver gang og tenke "her har gutta jommen mange svin på skogen".


Uansett, en dokumentar som dette må nesten ta en side eller et standpunkt for virkelig å engasjere, ikke bare gjengi et hendelsesforløp. Sånn synes jeg en god dokumentar skal være, og som publikum må man alltid ta innhold med en klype salg og tenke at filmen er sterkt farget av regissørens synspunkter. En god dokumentar, som denne, skal likevel la publikum selv tenke og ta et standpunkt, filmen må ikke bli for bastant. Denne balansen klarer Ferguson ypperlig.


Det er en fin blanding av intervjuer og arkivbilder fra krigen. Det hopper fort frem og tilbake mellom intervjuobjektene. Det kan bli noe forvirrende å huske på hvem alle er til enhver tid, men det ungås iallefall at det blir langdryge og kjedelige intervjusnutter.


Se denne om du vil ha underholdende og engasjerende innsikt i Irak-krigen!

Les flere anmeldelser av No End in Sight (2007) her!

SATS Nationalteatret: Trangt og lite

Bra: Hyggelige folk, midt i smørøyet
Dårlig: Alt, alt for trangt, noe nedslit og litt tvilsom hygiene i garderoben
Av: Kokosbolle

Først og fremst, det trivelige med SATS Nationalteateret er at det ligger midt i byen. Kort vei til så og si alt av offentlig kommunikasjon. I tillegg er det utrolig morsomt å tråkke på tredemølla i andre etasje mens man titter ned på folk som løper til og fra buss og tog i gata nedenfor. Prøvde å vinke til folk utpå gata og fikk respons flere ganger. Greit utstyr, men ettersom det er så trangt så blir det vanskelig. Fikk en manual i hodet da fyren på benken ved siden av meg trente flyes, men det var rett og slett ikke mulig å flytte benken lenger til siden for da ville jeg fått en enda tyngre vekt i hodet av han som trente med Bicepscurl. Mitt første møte med SATS Nationalteateret var hyggelig betjening, men mitt møte med garderoben var ikke like positiv. Skittent og rotete. En skapdør som var brutt opp og med et gapende hull midt i døren var ikke akkurat betryggende med tanke på å låse inn lommebok og mobiltelefon med en spinkel liten SATS lås. Toalettet var av eldre årgang og med en skriftelig oppfordring om å ikke bruke for mye papir, ettersom dette vil medføre tette rør og i verste fall overflow. 


Selve senteret var folksomt, men folk var stort sett positive og flyttet seg det man kunne slik at alle kunne trene med sitt. Ikke mitt førstevalg av SATS sentre akkurat, men som sagt er man i byen og skal rekke en kjapp trening på veien hjem, så er det et greit alternativ.

Les flere anmeldelser av SATS Nationalteatret her!

SATS Ila: En trekkfugl vender tilbake

Bra: Romslig, fint og lyst med en sentral belligenhet
Dårlig: Noe slitent utstyr
Av: Kokosbolle

SATS Ila ligger sentralt til bare noen skarve steinkast fra Alexander Kiellands plass. Hyggelig og imøtekommende betjening og en relativt greit utstyrt avdeling for deg som liker å trene med frivekter. Mange vinduer og lite folk når jeg var der. Det som trekker ned er at utstyret virker noe slitt. Men det fungerer og når alt kommer til alt er det jo det som teller. Av en eller annen grunn virker det som om vedkommende som har ansvaret for volumknappen til SATS radio er litt tunghørt. Musikken var rett og slett alt for høy og faktisk så høy at det bare ble enda mer slitsom å bruke Ipoden ettersom lyden fra høytalerne på veggen nesten overdøvet lyden fra ørepluggene. Og skal man være ærlig så er ikke all musikk på SATS radio like interessant for alle. Personlig foretrekker jeg litt annen type musikk når jeg trener så dette var rett og slett bare irriterende. Ellers var det rent og fint i gardeoben. Så alt i alt et greit sted å trene.

Les flere anmeldelser av SATS Ila her!

Sats Sinsen: For deg som liker å trene i høyden

Bra: Mykje lys og mykje varme
Dårlig: Egentlig ingen, ligger i tredje etasje uten heis, men hei, man er der jo for å trene
Av: Kokosbolle

SATS Sinsen er etter min oppfatning en av de beste SATS sentrene i Oslo. Det er stort, lyst og har alt man trenger av apparater. Når jeg var der på en fredag ettermiddag var det også godt med plass og ingen ventetid på noen ting. Godt med utvalg av vekter og alt man trenger for en real treningsøkt. Kort og godt bra.

Les flere anmeldelser av Sats Sinsen her!