Bra: Han har rytmen
Dårlig: som om Elton John ikke hadde briller og bare en hånd
Av: Psyke og soma
Ndr storband rigger seg til, ordner med notestativer og gjør seg klare. Deres Tyske kappelmester forteller stille og rolig at konserten vil ha 2 bolker med pause i mellom osv. Han virker svært ærlig når han forteller at vi nok vil oppleve Al Jarreau annerledes enn hva vi har sett før!. Joda, vi vet at temaet er Gerswins Porgy and Bess, som jo er en vakker fortelling.
Selv liker jeg å oppfatte meg som er sindig og seriøs 44 år gammel mann, men jeg er sprekkferdig som en guttunge av forventning og hopper nesten i stolen når han introduserer; Al Jarreau . Vi klapper oss røde i hendene når han krokete lusker inn på scenen. Jeg snakker til meg selv i mitt eget hode og sier; bare vent! dette blir ikke mye slow storband musikk nei. Jeg har jo sett Al Jarreau 5 ganger i Norge de siste 20 årene og føler at Al er jo min gamle venn. Han tyskeren er vel bare en ny musikkbekjentskap som Al turer litt rundt med. Men han kan fortelle at dette visstnok er den siste av 18 konserter på deres tour. Ja ja, egentlig ganske spennende tenker jeg, guttas siste tur med gjengen, da får vi i hvertfall 3-4 ekstra nummer slik vi ultrafans er vant til.
Så åpner han med Mas que nada og det svinger ganske så bra, for all del. Jeg tenker; det er gubben sin det. Han viste til og med at dette var min favorittlåt. Med Take Five som neste låt blir ganske groovy i salen, og jeg sikker på at nå kommer Boogie Down osv. osv.+ flere av de fantastisk svingende låtene dette geniet har å plukke fra.
Men, så skjer det noe. Al Jarreau settes på benken og tar pause. Storbandet begynner å imponere med sine musikalske tekniske evner, og en og annen musikant spiller en solo her og der. De drar vel i gjennom 4 -5 låter uten av jeg ser snurten av mitt idol. Men så skjønner jeg at nå begynner Tyskeren å levere det han egentlig lovte, en litt annerledes konsert. Det går ganske pyntelig for seg mot slutten og Gerswin står i fokus resten av kvelden. Jeg sitter og egentlig er litt skuffet. En sekser på terningen ruller ned til en 3 er. Det blir nesten symbolet på at det er 3 år siden han var her sist og imponerte stort i et fullsatt konserthus. Ekstranummeret på slutten er at han synger Sommertime en gang til med på en litt annen måte, og det var det. En litt tom følelse, og gleder meg mer til å finne frem de gamle platene å spille de på full guffe i stedet. Men tyskerne er gjerne skikkelige mennesker som ikke tuller og leverer det de sier.
Min litt triste og litt mer objektive betraktning er at mannen er for gammel. Hvis han skal dra igjennom de mest drivende låtene i en alder av 67 så er nok for krevende. Han har derfor klokelig for sin egen del har koblet sin opptreden til et musikalsk tema som nok passer han selv bedre enn hans forventningsfulle publikum som kanskje alltid har noen romantiske drømmer.
Les flere anmeldelser av Al Jarreau i koserthuset 8.12 her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar