Av: Sara Viktoria
"De måste ha någonstans att ta vägen, barnen man läser om i tidningen: de misshandlade med brännmärken och brutna armar, de små som hittas övergivna i kalla lägenheter, de förskrämda som är med när föräldrarna grips för narkotikabrott, tonåringarna med glasartad blick som sover på parkbänkar."
Slik står det på baksiden av den svenske oversettelsen av Kathy Harrisons bok. I Sverige har de valgt å kalle boken "De bortglömda barnen." Men etter å ha lest denne boken kan jeg si at jeg aldrig vil glemme bort de barnen Kathy Harrison forteller om! Aldrig!
Harrison har vært fostermor i mange år, og forteller i denne boken på en ærlig måte om livet sitt som mor til både egne og adopterte barn, men fremforallt forteller hun om livet som fostermor til den endeløse rekken av barn i ulike aldre som av forskjellige grunner trenger å komme seg vekk fra sine biologiske foreldre. Hvert av barnen har en tragisk historie og Harrison forteller om flere av de enkelte barnas skjebne. Denne boken gjorde at utroligt sterkt inntrykk på meg; jeg må innrømme at jeg ved flere tillfeller gråt store tårer over noen av disse barnas skjebner. Men samtidigt kjenner jeg en glede etter å ha lest boken. En glede for at mennesker som Kathy Harrison og familien hennes finnes i denne verden. Som orker å engasjere seg for disse barnas rett til et liv!
Det er sjokkerende og brutal lesing og til tider gjør det nesten vondt i hjertet, men likevel er det en historie full av håp. Anbefales varmt!
Les flere anmeldelser av Kathy Harrison - Another Place at the Table her!
